.
Tysklands nasjonale hunderase. ( av ty. 'sauegjeter')

Det en vet er at det er en meget gammel hunderase. Opprinnelig en vakt og gjeterhund, satt sammen av diverse lokale fårehundvarianter. Nå, tjenestehunden fremfor alle og verdens mest tallrike hunderase. Den ble etablert på slutten av 1800-tallet, første gang itstilt i 1882. Rasestandard fra 1899, og siden da har man forsøkt å avle frem en arbeidsvillig og utholdende tjenestehund. Noe som igjen har resultert i en allsidig hunderase. Den brukes på alle områder hvor hunder kan gjøre nytte - som lavinehunder i skandinaviske høyfjell, drepere av giftslanger i Sør-Amerika, som jakthund m.m. Den er rektangulær, senet og muskuløs.

Godlynt. Rasen er meget lydig og lettlært. Familievennlig, men kan være litt overbeskyttende. Den kan gå utmerket sammen med barn om barna og hunden lærer å respektere hverandre. Schäferen brukes i nesten alle slags former for lydighet og brukshund-arbeid og er en rase som trenger arbeidsoppgaver for å trives. Og mye mosjon.

Pelsen krever lite stell, men røyter endel i perioder - og består av to lag. Underullen er tett og bløt, og overpelsen er hard og tilliggende. Pelsen er kort, men det forekommer langhårsvarianter i enkelte kull. Langhåret schäfer er ikke godkjent. Den sorte fargen med rødbrune, brune, gule til lysegrå tegninger er mest kjent, men det finnes også ensfarget sort eller grå. Hvit schäfer er ikke en schäfer, men en hvit gjeterhund som ble godkjent som egen rase i 2000.

 

til forsiden

.
.
.
.
.
.